Bjarte Leer-Helgesen, Kirkefagsjef Agder og Telemark bispedømme
Kort om dagen
Adventus Domini oversettes med Herrens eller Frelserens ankomst, og viser at vi i adventstiden løfter blikket mot underet julenatt. Ventetid høres noe passivt ut, jeg liker bedre å tenke på advent som håpstid og forberedelsestid. Andre søndag i advent benyttes av flere menigheter til å markere kirkens menneskerettighetssøndag, andre temaer er håpet om gudsriket, advarsel mot falske profeter og Guds trofasthet.
Dagens bønn
Trofaste Gud, du har lovet at du aldri vil svikte oss.
Vi ber deg: Styrk oss i troen på dine løfter, så vi kan leve og dø i håpet om en ny himmel og en ny jord, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen
Kommentarer
Dagens bønn er en henvendelse til vår trofaste Gud der håpet om en ny himmel og en ny jord løftes frem. Bønnen knytter altså sammen to av de mest sentrale temaene for kirkeårssøndagen; Guds trofasthet og himmelhåpet. Håpet om et kommende gudsrike gjenfinnes på ulike måter i alle de aktuelle evangelietekstene og kan av den grunn tolkes som søndagens hovedtema. Spennet mellom håpet om det fremtidige og henvendelsen til Guds trofasthet her og nå, er en variant av kristendommens «allerede nå, men ennå ikke».
Salmevalg
Denne søndagen kommer en naturligvis ikke utenom de første sidene i salmeboka, som nettopp handler om adventstiden, men for meg vil det være et ideal og kombinere disse tradisjonelle, relativt trygge valgene med andre salmer som løfter frem Guds trofasthet og det kristne håpet. Kjente salmer som 489 Blott en dag og 494 Jeg er i Herrens hender passer i så måte forbausende godt, og de kan være en god inngang til å tematisere sammenhengen mellom trygghet og håp (eller trygghet og glede som kapittelet heter i salmeboka) i prekenen. Ellers er salmene som er plassert i kapittelet Det kristne håpet (882-889) i en forstand like naturlige valg som rene adventssalmer. Her kan man lete opp en relativt ukjent salme eller benytte anledningen til å synge den vidunderlige 882 Eg veit i himmerik ei borg. I tillegg til det gjennomgående håpstemaet er sjette vers en insistering nettopp på Guds trofasthet: «Når verdi all som drivesand/med gull og gleda viker/då stend eg ved di høgre hand/ein ven som aldri sviker.
Den uunngåelige salmen
2 – Folkefrelsar til oss kom. Salmen fra 300-tallet er et must gjennom adventstiden. Vårt håp er det samme fra generasjon til generasjon: «trui alltid ljoset ser»!
Den uventede salmen
104 – I et skur ved Betlehem. Kan på en overraskende god måte løfte frem Guds trofasthet og himmelhåpet, jf. refrenget som vektlegger at «Han er her» og «himmelrikets skjulte skatter». Hvis salmen benyttes, bør denne sammenhengen tydeliggjøres i prekenen.
Den utfordrende salmen
479 – Fordi han kom og var som morgenrøden. Denne protestsalmen mot den sosiale uretten i Latin-Amerika på slutten av 70-tallet minner oss på at vi står sammen i kampen for rettferdighet, og den utfordrer oss til å se at håpet om Gudsriket ikke kan løsrives fra denne kampen. Ikke alle menigheter treffer på melodien, men norsk adventshygge har godt av å bli utfordret av salmens insisterende håp.
