Harald Frøvoll Torgauten, prostiprest i Kongsberg prosti
Kort om kirkeårsdagen
Stefanusdagen er, som kjent, identisk med 2. juledag. Konsekvensen er at dagen ofte slukes av julen, særlig der hvor annendagene fyller funksjonen som en gjentagelse av førstedag. Men Stefanusdagens fastsettelse til 26. desember er eldre enn den kirkelige feiringen av 25. desember som Jesu fødsel. Men den tilsynelatende kontrasten mellom julefeiringen og det å minnes martyriet (Stefanus blir symbolet på alle kirkens martyrer) gir dagen et fint spenn. En bønn for Stefanusdagen lyder slik: I går ble Kristus født til jorden for at Stefanus skulle fødes til himmelen i dag. Stefanusdagen blir en vaksinasjon mot å se på julehøytiden uten sammenheng med resten av kirkens fortelling. Julehøytiden skal få lov til å være vakker, og kanskje til og med tendere mot det sentimentale. Men Stefanusdagen forteller oss at inkarnasjonen ikke kan forstås uten å samtidig huske på de omkostningene troen på den inkarnerte kan ha.
Dagens bønn
Hellige Gud, vi takker deg for martyrene, som ga livet for evangeliets skyld. Vi ber deg: Styrk alle som blir forfulgt for sin tro. Lær oss å elske våre fiender og be for dem som forfølger oss, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentar
I dagens bønn nevnes ikke Stefanus ved navn, men vi takker for alle martyrene. Slik blir Stefanus, og fortellingen om ham, representant for alle som har gitt sitt liv for evangeliets skyld. Selv om allehelgensdag har overtatt funksjonen som minnedag for alle de hellige, alle martyrene, så er det fremdeles et skinn av dette i Stefanusdagen. Dagen handler om Stefanus’ martyrium, om alle martyrenes martyrium – og om vårt potensielle martyrium. Oppfordringen om å elske våre fiender, og det å be for dem som forfølger oss handler selvfølgelig om den kristne fiendekjærligheten som trassig elsker den som vil oss noe vondt. Men satt i sammenheng med fortellingen om Stefanus minnes vi om kjærlighetens transformerende kraft. Saulus, som var delaktig i Stefanus’ martyrium, ble Paulus, apostel og Jesu Kristi tjener. I og med at teksten fra apostlenes gjerninger er andre lesning i rekke I og II, er det kun i rekke III at den tidligere fienden, den omvendte forfølgeren, kommer til orde, og oppfordrer til fasthet i kampen for evangeliet.
Salmevalg
Juletid og martyrium bør få spille sammen denne dagen, i et slags hellig paradoks. Det er en god anledning til å synge noen av de julesangene som ikke fikk plass julaften og 1. juledag. Naturlige kapitler er jul, stefanusdagen og allehelgen.
Den uunngåelige salmen
419 – Med Jesus vil eg fara. Med motiver fra julenatt, og tematikk som omhandler det å følge Jesus til «sin døyan dag» blir dette på mange måter en ultimat Stefanusdagssalme.
Den uventede salmen
268 – For alle helgener som til døden tro stod fast. Uventet i form av å være fra allehelgenkapitlet i salmeboken. Ivaretar et «alle de hellige»-perspektiv på dagen.
Den utfordrende salmen
73 – Korset vil jeg aldri svike. Kanskje den mest kjente av salmene i stefanuskapitlet. Den blir i seg en bro «fra krybben til korset».
