Sindre Skeie, direktør for diakoni, kultur og kommunikasjon, Diakonhjemmet stiftelse
Kort om dagen
Dagen har vært feiret siden 100-tallet, under skiftende navn og med litt ulike betydninger. I Norge gikk den under navnet Hellige Tre Kongers dag frem til starten av 1900-tallet, før den fikk sitt nåværende navn. De tre tekstrekkene lar oss møte Jesus på tre stadier i livet. I den første følger vi vismennene som kommer for å hylle barnet i Betlehem. I andre rekke møter vi Josef og Maria idet de har mistet den tolv år gamle Jesus av syne på vei hjem fra påskefeiringen i Jerusalem. I den tredje tekstrekken møter vi den voksne Jesus, som nok en gang står frem i forbindelse med påskehøytiden i Jerusalem, og taler med myndighet om hvem han er.
Dagens bønn
Evige Gud, du lot stjernen lede de vise menn til Betlehem. Vi ber deg: Lys for oss på veien vi skal gå. La alle folkeslag se din herlighet, og hylle ham som kom med frelse, din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentar
I alle tekstrekkene ser vi Jesus åpenbares som Guds Sønn – overfor mennesker som har ulik opprinnelse, ulik religiøs tilhørighet og ulik sosial posisjon. Ofte blir derfor kirkens misjonsoppdrag løftet frem i forbindelse med denne dagen: Jesus er ikke bare et lys for noen få utvalgte, han er verdens lys. Samtidig er det en underliggende undring og tvil i tekstene: De som møter Jesus i tekstene, forstår ikke fullt og helt hvem han er. Det hviler en tilbakeholdenhet over måten andre oppfatter Jesus på. De ser ham, men de ser ham likevel ikke.
Salmevalg
Dagen har et eget kapittel i salmeboken. Også åpenbaringstidens kapittel er aktuelt. Mange feirer juletrefest i etterkant av denne gudstjenesten, da kan dagen være en siste avskjed med julesalmene. Misjonskapittelet bør man også gå gjennom.
Den uunngåelige salmen
Kan man unngå «Deilig er den himmel blå» (N13 nr. 90) på denne dagen? Melodien av den dansk-norske kaptein og tollkontrollør Jacob Gerhard Meidell er blitt allemannseie, og teksten er blant Grundtvigs mest kjente. Mange vil forvente å synge denne på Kristi åpenbaringsdag. Billedbruken er direkte og lettfattelig, med stjernen som et bilde på Guds ord. Det avdempede femte verset uttrykker noe av evangelietekstenes tilbakeholdenhet: Jesus er ikke umiddelbart gjenkjennbar som Guds Sønn og verdens lys.
Den uventede salmen
Under det litt bortgjemte kapittelet for Stefanusdagen finner man en storslått melodi av William H. Ferguson, med tekst av Arve Brunvoll: Du Ord frå alle æver (N13 nr. 77). Om man løfter frem misjonsperspektivet i gudstjenesten for øvrig, kan denne salmen brukes for å bringe inn forfulgte kristnes situasjon. Især det andre verset vil klinge sammen med bibeltekstene denne dagen: «Kven såg din glans og trudde (…) at du som lågast budde, sat høgt i herlegdom?»
Den utfordrende salmen
Trygve Hoffs tekst fra 1987 med Svein Gundersens lyriske melodi, Den store stjerna som steig i aust (N13 nr. 92), leder oss inn – eller ut? – til den diakonale tjenesten, og ber oss å hele sårene «hos våre svoltne brør». Men tekstens siste to linjer tar en vending som gjør at oppfordringen blir noe annet enn et nådeløst krav: Ved å hele sårene hos andre, settes vi fri. Å oppleve å bli kalt til en oppgave, kan for noen være et evangelium.
