Maja Leonora Skålvold, prest
Kort om kirkeårsdagen
Søndagen har sitt latinske navn fra ropet ”kom i hu din barmhjertighet” som vi finner i de gamle oversettelsene av Sal 25,6. Tilsvarende rop finnes mange steder i Bibelen. Ropet er menneskets bønn om Guds nærvær og oppmerksomhet, og et kall til å vise seg med sin sanne barmhjertighet. Det er noe insisterende når mennesket kaller på Gud på denne måten. Husk Gud! Husk hva du har lovet! Husk hvem du er! Husk hva vi har sammen! Samtidig høres en undertone av klage og advarsel. Mennesket holder Gud ansvarlig, selv når det krever oppgjør med den Gud som også avviser og abdiserer.
Tekstene denne dagen handler om overraskende tilhørighet og om identiteter som får ny betydning. Kvinnen som salvet Jesu føtter i Jerusalem er ikke lenger den syndefulle, men den kjærlige. De siste skal bli de første, og de fremmede skal få komme inn i himmelriket før de urettferdige fromme. Også Guds identitet utfordres når den kanaaneiske kvinnen roper ut sin nød og krever å i det minste få smulene som faller fra de rikes bord. Hun viser et mot og en vilje til å holde fast som minner om Jakobs kamp i ødemarken. ”Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.”
Dagens bønn
Uransakelige Gud, du ser vårt liv og våre kamper. Vi ber deg: Gi oss en utholdende tro, så vi aldri slipper deg, men venter på din velsignelse, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre,
som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentar
Denne søndagen får fastetidens elementer av kamp og utholdenhet rom, både det vi kjemper med i verden og våre kamper med Gud. Det er en søndag for å tematisere kampens mørke, dynamikkene i utenforskap og innenforskap, hvem vi er og hvem Gud er, og ikke minst hva vi vil kjempe for å være sammen. I gudstjenesten kan vi søke mot til å heve stemmen og ved vårt rop kalle Gud tilbake til de løfter og den kjærlighet Gud har vist i historien.
Salmevalg
Salmer fra fastetidskapittelet vil sette tonen for menigheten som beveger seg inn i sin personlige faste. Til dagen vil salmer om Guds identitet og menneskets tilhørighet kunne passe, og salmer som uttrykker bønn eller klage. Det er få salmer i vår tradisjon hvor mennesket utfordrer Gud ved å rope ”kom i hu!”, men kanskje kan en annerledes bruk av kjente salmer gi dem ny valør denne dagen, slik at vi finner rom for dagens kamp og fastetidens uro.
Den uunngåelige salmen
Jesus din søte forening å smake (158). Her hentes den den kanaaneiske kvinnens rop i siste vers. Passer godt som nattverdsalme.
Den uventede salmen
Kom, konge, kom i morgenglans (15). Ved å velge en adventssalme i fastetiden får salmen ny betydning. Påkallelsen av Kristus blir en bønn om å få se Guds lys og kraft i livet og verden.
Den utfordrende salmen
Mine døde timer (747). En sterk og vakker klagesalme som drar kampen ned i det helt nære og gjenkjennelige.
