Sigridur Gudmarsdottir, førsteamanuensis, VID vitenskapelige høgskole
Kort om kirkeårsdagen
Sjette søndag i påsketiden er, som de øvrige påskesøndagene, en fest til minne om Kristi oppstandelse, samtidig som den peker inn mot Kristi Himmelfarts dag. Fra det gamle introitus har den navnet Rogate, en oppfordring om å be, og stammer fra Joh 16,23.
Dagens bønn
Himmelske Far, du hører våre bønner. Vi ber deg: La viljen din skje på jorden. Hjelp oss å stole på din omsorg og legge alt fram for deg, så Kristus ved troen kan bo i våre hjerter, han som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentar
Rogate-temaet stammer muligens fra en gammel gallisisk tradisjon. Konteksten var landbruks-samfunnets økoteologiske kontekst, hvor liv og død hang sammen med god vekst for frøet i jorda. Folkets bønner på sjette søndag i påsketiden handlet derfor om det daglige brød, naturen, dyrene og marken, hvor de ba Gud om markens grøde, og om å avverge sultkatastrofer. I nåtidens miljøutfordringer har denne gamle økologiske konteksten for søndagens tema fått en ny global viktighet, og kan for eksempel tenkes i forbindelse med Jordens dag (22. april). Dagens bønn har brukt Vår Far som inspirasjonskilde, med Guds skapende omsorg og tillit i tro som perspektiver.
Salmevalg
Plassering av denne søndagen er festlig, og samtidig fokusert på bønn. Salmetradisjonen bruker ofte kosmiske metaforer til å beskrive oppstandelsen og påsketiden, og snakker bl.a. om Kristus som rettferdighetens og nådens sol. Slike metaforer på frelsen i Jesus Kristus kan passe godt til gudstjenester med støtte til miljøvern, med fokus på den kosmiske Kristus som åpenbarer seg i naturen, som våkner opp etter vinterens søvn, og/eller understreker sosial rettferdighet og fellesskap i påsketiden. Vår Herre Krist i dødens band (187) er et eksempel på en salme som feirer oppstandelsen med halleluja, livets seier over døden, og bruker kosmiske metaforer for den oppstandne frelser. Det siste verset om «de gamle surdeigsdager» viser også tilbake til denne gamle konteksten av sult og nød, som er både åndelig og fysisk. Livet vant, dets navn er Jesus (207) understreker brød og fellesskap i lys av påskefortellingen; en flott nattverdsalme. Døden må vike (209) snakker om Gudsriket som er sterkere enn døden, og gir håp «når vår fremtid er truet». Salmen knytter sammen dåpen, påsken og troen, og kan godt virke som dåps-salme. Det ville også være passende med salmer fra bønne- og forbønnskapitlet. Gud signe vårt folk, der dei sigler og ror (630) er en salme som minner oss om at kampen for livet i Norge ikke bare var avhengig av markens grøde, men også av fiskerens fiskelykke. I fiskerbyene langs kysten er det fortsatt viktig å minne på påskens løfte «hvor havet og døden for evig er slutt.»
Den uunngåelige salmen
271 – Solrenning sæle. Her finner vi kosmiske naturmetaforer for oppstandelsen, bønn for nød og hunger, angende nyvekst og sola som gyller. En perfekt salme for denne søndagen!
Den uventede salmen
241 – Biejjien jïh askem (Solen og månen). Denne salme knytter de spennende kosmiske bønne- og påsketemaer sammen i en helhet som fremhever fellesskap og tro på Guds omsorg.
Den utfordrende salmen
735 – Gud, i en tid da alle krefter røynes. En utfordrende salme, i denne sammenheng, som setter miljøet på spissen og ber om at vi blir vekket opp av evangeliets budskap.
