Jørund Østland Midttun, seniorrådgiver i kirkerådet
Kort om dagen
I Apg 1, 3b får vi vite at: «I førti dager viste [Jesus] seg for dem og talte om det som hører Guds rike til». Dette er bakgrunnen for kronologien knyttet til Kristi himmelfartsdag. Det er også Apg som gir en konkret beskrivelse av hvordan Jesus ble tatt opp til himmelen. Ingen av evangeliene gir noen indikasjoner om at det gikk en lengre periode etter oppstandelsen, der Jesus var sammen med disiplene. Ikke desto mindre ble himmelfarten tidlig feiret som en egen fest; de første sporene er fra begynnelsen av 300-tallet. Den er også en av de få gjenværende helligdagene utenom søndager i vår kalender, noe som gir en ekstra tyngde til feiringen.
Dagens bønn
Allmektige Gud, du har opphøyet din Sønn Jesus Kristus og satt ham ved din høyre hånd. Vi ber deg: Gi oss din Ånd, så vi kan forkynne evangeliet for alle folkeslag, inntil Kristus kommer igjen og gjør alle ting nye, han som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet.
Kommentar
Beskrivelsen av Jesus som blir løftet opp er en symbolsk beskrivelse av at han blir opphøyet. Opphøyelsen er det gjennomgående tema for Kristi himmelfartsdag, slik det også blir beskrevet i den innledende delen av Dagens bønn. Flertallet av tekstene for dagen nærmer seg fra ulike kanter denne opphøyelsen. Himmelfarten markerer overgangen fra Jesu jordiske tilværelse, til Kristus som tar plass ved Kraftens høyre hånd. Bønnen understreker det trinitariske momentet ved guddommen gjennom å be om Den hellige ånds kraft til å forkynne evangeliet for alle folkeslag. Dermed henspilles det også til en bibeltekst som ikke leses Kristi himmelfartsdag, men som tematisk ligger nær, nemlig dåpsbefalingen. Når Jesus selv forsvinner, innebærer det samtidig at ansvaret til å bringe videre hans evangelium. Bønnen peker slik fremover mot pinsedagen, da Ånden faktisk kom.
Salmevalg
Tematikken som er beskrevet ovenfor vil naturlig nok også prege salmevalget. Det går tydelig frem av kapittelet om Kristi himmelfartsdag i salmeboken. Her er det mange vakre og storslåtte salmer, og en gudstjeneste som bruker salmer kun fra dette kapittelet burde uten vanskelighet la seg gjennomføre. Kapittelet «Lovsang, takk og tilbedelse» kan være et sted å begynne å lete, likedan «Det kristne håpet» mot slutten. Begge disse har bl.a. hver sin «tronstigningssalme», nr 368 og 895.
Den uunngåelige salmen
220 Lov Jesu navn og helligdom. Den uttrykker lovsangen over Jesus som har tatt plass på tronen, og tilbedelsen av ham som har løst ut Adams ætt. Melodien understreker det monumentale i salmen, selv om den går over et stort register.
Den uventede salmen
Jeg har valgt ut en utpreget trinitarisk salme, nr 259. Himmelfarten understreker også Guds treenighet. Salmen er en ny, evangelisk, tolkning av Sanctus. Når Gud er i sitt tempel, er Kristus hans Sønn og vår bror og venn hos ham.
Den utfordrende salmen
690 Reis deg Guds menighet. Kristus blir opphøyd gjennom sin himmelfart, og vi, hans disipler, ber i Dagens bønn om å bli utrustet til å utbre hans evangelium. Vi utfordres til å reise oss for å være «sannhets og frihets og kjærlighets tolk».
