Stig Wernø Holter, professor ved Universitetet i Bergen
Kort om dagen
Kirkeårsdagen inntreffer i andre halvdel av september eller i første halvdel av oktober. Dagen har ingen tekster felles med den tidligere 18. søndag etter pinse. Tematisk har dagen en del til felles med tidligere 3. søndag etter Kristi åpenbaringsdag og 15. søndag etter pinse. Den siste kalte Tore Kopperud «Takknemlighetens søndag». Alle rekkenes evangelietekster, som er hentet fra Matteus og Markus, er helbredelsesfortellinger.
Dagens bønn
Gud vår trøster, du har makt til å reise opp syke og gi oss ny kraft og styrke. Vi ber deg: Lid med oss i våre sykdommer og plager, og forny oss ved din Hellige ånd, så vi kan leve i forventning om den dagen du gjør alle ting nye, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentarer
Tekstene handler om sykdom og lidelse, fysisk og sjelelig helbredelse, takknemlighet og kjærlighetsgjerninger. Misjonsperspektivet og et eskatologisk motiv er også til stede. Med andre ord et ganske bredt tematisk spekter, noe som kan gjøre salmevalget krevende. Dagens bønn er en revidert versjon av kollektbønnen på tidligere 15. s.e. pinse. Begge tiltaler Gud som den som har makt til å helbrede og styrke mennesket. Den nye bønnen tilføyer at sykdom er noe som hører livet til, og innfører et eskatologisk motiv. I en kommentar til Matt 8,5–13 taler Luther om et dobbelt under, Jesu gjerning og offiserens tro. «Mennesker priser det som et stort under at Kristus har gjort blinde seende og gitt døve hørsel og har renset spedalske. […] Men Kristus ser det som skjer med sjelen som mye større enn det som skjer med legemet. Så meget mer verdifull sjelen er enn legemet, så meget høyere må det under bli aktet som Jesus her priser, enn andre undere som skjer i det synlige på legemet.»
Salmevalg
Noen salmer som hører til åpenbaringstiden kan passe godt på denne dagen. Avsnittet Lovsang, takk og tilbedelse er også aktuelt å lete i. En salme om gjenvunnet helse, enten det gjelder fysisk eller psykisk sykdom, er Herre, du har reist meg opp (380). Av dåpssalmene synes jeg Fylt av glede (586) passer best. Kanskje kunne også Måne og sol (240) få en ny funksjon som dåpssalme? Under nattverden kan salmer som 261: Der mange skal komme fra øst og fra vest og 605 Opp, jublende sang! passe godt. Begge har referanser til Matteus-tekstene. Også salmer med pasjonsmotiv kan være aktuelle. En salme utenom de vanlige under nattverden kunne være Bjørn Eidsvågs En tåre renner fra ikonet (362). 18. s.i.t. inntreffer alltid om høsten, og derfor kan også en årstidssalme brukes (253–256, 847, 848; i NoS 1985: Dypt heller året i sin gang, 768).
Den uunngåelige salmen
99 – Jesus från Nasaret går här fram. Salmen presenterer Jesus som åpenbarer sin herlighet gjennom å løse mennesker fra alle båndene som binder, og gi frihet og glede.
Den uventede salmen
513 – Nå ber vi Gud, Den Hellig Ånd. Salmen er en bønn om å bevare troen, den innbyrdes kjærligheten og håpet om en gang å komme hjem «fra alt elende». Jf. også dagens bønn.
Den utfordrende salmen
680 – Ubi caritas. En av salmebokens Taizé-sanger, hvor melodien er tostemmig, men overstemmen kan godt synges unisont. Den må gjentas flere ganger, både på latin og norsk. Lær menigheten å si «o-bi» og «De-os»!
