Gunnhild Nordgaard Hermstad, kapellan i Nordberg menighet, Vestre Aker prosti
Kort om dagen
Lysmessen er den første av kirkeårets dager som er en del av de såkalte «merkedager og temadager». Lysmessen har derfor ikke en fast plass i kirkeåret, men blir gjerne feiret adventstiden og knyttes opp imot forventningen om det store lyset, Jesus, som skal komme i julen.
Dagens bønn
Evige Gud, du skapte lyset og sendte din Sønn som et lys for verden. Vi ber deg: La oss ikke vandre i mørket, men få leve i lyset fra Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen
Kommentarer
Både dagens bønn og tekstene denne dagen spiller på dikotomien mellom lys og mørke. Den vonde, kalde mørket må vike for Jesus som er det gode lyset, ordet og loven. Mørket fornektes ikke, men tekstene fulle av håp og forventning om lyset og livet i lyset. Lyset er sterkere enn mørket, og det er derfor ikke noen grunn til å miste motet. Lyset finnes og Jesus vil gå med oss og gi oss lys.
Salmevalg
Det finnes mange salmer som anvender metaforer knyttet til lys og mørke om Jesus og livet med Gud. I og med at lysmessen ofte feires i forbindelse med advent og jul, er det naturlig å se på avsnitt som adventstiden, juletiden (med stefanusdagen), åpenbaringstiden. Her er det et stort spenn i salmenes uttrykk, og julesalmer som både 61 Sjå, tusen julelys blir tent (Haldis Moren Vesaas sin oversettelse av Nå tennes tusen julelys), 77 Du ord frå alle æver, 101 Kristus er verdens lys og 102 Shine your light, kan alle fungere. Når de kommer til åpenbaringstidens salmer, kan det være et poeng å tenke over hvordan lyset og stjernene veksler mellom å peke på eller lyse opp Kristus, og det å selv være lyset. Forventningen og håpet om lyset som skal komme finnes i adventssalmene, men også kapittelet om det kristne håpet mot slutten av salmeboken. I dette kapittelet finner vi salmene som tydeligst formidler hvordan lyset frigjør fra mørket (f.eks. 895 Ja, engang mine øyne skal).
Den uunngåelige salmen
18 Mens frost og vintermørke rår. Dersom lysmessen feires i adventstiden, mener jeg at det er vanskelig å komme utenom denne. Den holder sammen både lys, mørke, advent og Jesu komme.
Den uventede salmen
70 Djupast mørker ligg over jord. Dette er ikke en veldig kjent salme, men den holder på en enestående måte fast i håpet og forventingen om at lyset vil vinne over mørket. Og Jesusbarnet identifiseres med lyset på en enestående, vakker måte: «Guten ved barmen, tvegen og fin; Gudeson er han, sjå kor han skin!».
Den utfordrende salmen
102 Vi skal se deg, Herre Jesus. Denne salmen drar perspektivet lengre enn den fleste av de andre salmene jeg har omtalt. Lyset er ikke bare noe som kommer til oss i julen og med Jesu første komme, men vil også gjennomstråle alt og alle ved skapelsen av den nye jord.
