Lena Rebekka Risnes, Sjømannsprest i Sveits/Italia
Om kirkeårsdagen
Mange forbinder høsttakkefest med bygdekvinnelag og sanitetsforeninger, bugnende alterbord fylt av høstens overflod. Alt det som har blitt sådd, er nå høstet. Avlingen avhenger av hva høstens herre har gitt av både varme og sol i løpet av sommeren og representerer et stort mangfold av arter. Fargene, duftene og smakene kan denne dagen få minne oss om rikdommen vi er satt til å forvalte.
Høsttakkefest feires en av søndagene etter innhøstingen, ofte i tilknytning til Mikkelsmesse 29. september. I kirkeåret er vi omtrent ved inngangen til siste fjerdedel av treenighetstiden, som også bærer noe av høstens innhold i seg. Fram mot kirkeårets slutt skal vi bevege oss gjennom tekster om Guds nåde og barmhjertighet i dette livet, fram til tidens slutt da vi skal se Gud ansikt til ansikt. Sett i lys av dette er ikke høsttakkefesten bare en festdag, men den rommer også forgjengeligheten og vemodet som preger høsten.
Dagens bønn
Gud vår skaper, vi takker deg som lar jorden bære fram grøde og gir oss alt vi trenger. Vi ber deg: Minn oss daglig om at alt som er skapt tilhører deg, så vi tar imot dine gaver i takknemlighet og deler med dem som lider nød, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentar
Dagens bønn fokuserer i hovedsak på takken. Den minner oss på at vi ikke må bli hovmodige eller narret til å tro at alt er vårt, og gir en tydelig utfordring om å dele. I GT forbyr Moseloven å høste hele avlingen, fordi noe skal stå igjen til de fattige. NT gjentar og utdyper budet om nestekjærlighet og barmhjertighet med de fattige. Perspektiver om vern av naturen kan også med fordel hentes inn på en høsttakkefest.
Salmevalg
Både i årstiden og kirkeåret går vi mot død, opphør, det vi hittil har sett og kjent, vil visne og bli borte. Samtidig kan vi også denne dagen løfte fram håpet om nytt liv, ny vår, nye muligheter til både å så og dyrke, og en gang se og kjenne Gud fullt. Klarer vi å møte dem som lengter etter «en ny vår»?
Den uunngåelige salmen
854 – No stig vår song, vår takk til Gud. En fantastisk salme som favner alt fra takken for alt i skaperverket, via omsorg og medlidelse for dem som er i nød, til framtidshåpet om den evige sommer i siste vers.
Den uventede salmen
Det er blitt høst. Sindre Skeies høstsalme har enda ikke fått plass i salmeboken, men fortjener like fullt en plass her. Den er preget av årstidenes gang, av vemod og håpet om fornyelse og oppstandelse. https://sindregreier.files.wordpress.com/2018/09/08-det-er-blitt-hc3b8st.pdf
Den utfordrende salmen
725 – Vern og beskytt meg. Salmedikteren Shirley Erena Murray er fra New Zealand; et land hvor menneskene på en spesiell måte lever tett på naturen og er avhengig av den på alle vis – også spirituelt. I denne salmen er det jordens egen stemme som taler. Den minner oss om vår avhengighet og tilhørighet til jorden, og utfordrer både til varsomhet i hvordan vi forvalter det utsatte skaperverket, og lovprisning av Gud som er kilden til alt liv.
