NHF er en tverrfaglig og økumenisk forening.
Det tverrfaglige perspektivet skyldes at hymnologien – eller kunnskapen om og studiet av salmen – krever en kompetent tilnærming fra teologisk, litteraturvitenskapelig og musikkvitenskapelig ståsted. Salmen er en enhet av dikt og melodi, to størrelser som påvirker og belyser hverandre gjensidig.
At NHF er økumenisk, kommer av at de fleste kirkesamfunnene har tatt salmen i bruk i gudstjenestelivet, og fordi den er en viktig del av det kristne troslivet. Mange av salmene er felleskirkelig arv og eiendom.
Hymnologi er først og fremst en akademisk disiplin, mens den praktiske utøvelsen av salmesang går under benevnelsen hymnodi. Også det skapende arbeid med salmer kan bestemmes som hymnodi. NHF ønsker å oppmuntre til både akademisk og skapende arbeid på salmefeltet, og blant foreningens medlemmer finnes både prester, kirkemusikere, litteraturvitere, salmediktere og komponister.
Tidligere var det slik at salmesang utfoldet seg på flere arenaer og på en mer selvfølgelig måte enn i dag. Det gjaldt både i kirken og foreningslivet, i hjemmene og i skolen. I dag er salmens plass i større grad begrenset til gudstjenesten og de kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd. Likevel skapes det hele tiden nye salmer, og noen av disse finner får eller senere veien inn i de ulike kirkenes salmebøker. Artister synger salmer inn på CD i nye, personlige tolkninger. Salmen fremstår både som en marginalisert og populær sjanger på samme tid.
Den rent historiske utforskning av de enkelte salmene blir særlig aktualisert ved innføring av nye salmebøker. Studiet av melodienes historie kalles koralhistorie. Undersøkelsen av hvordan tekster og melodier koples sammen, er en utpreget tverrfaglig oppgave.
Hymnologiske studier har tradisjonelt blitt utført av idealistiske enkeltpersoner, hvorav de fleste har vært teologer, slik som Johannes Nilsson Skaar, Hans Blom Svendsen og Paul Emil Rynning i Norge, Anders Malling i Danmark og Oscar Lövgren i Sverige. NHF har tatt mål av seg til å organisere arbeidet i uformelle og tverrfaglige forskergrupper. En slik gruppe står bak utgivelsen av Nytt norsk salmeleksikon, bind I–III (Akademika forlag 2011–13), og er i gang med et fjerde bind om det nye salmestoffet i Norsk Salmebok 2013. Fornyet kunnskap om salmene er viktig for bruken av salmebøkene og for fremtidige salmebokrevisjoner.