Peter Vang, kantor i Nordreisa sokn
Om kirkeårsdagen
Vi er i overgangen fra første til andre del av treenighetstiden. Første del handler om livet i Guds skaperverk, relasjoner, samfunn, familie og arbeidsliv, andre del om livet i menigheten og kirkens liv. Prekentekstene i de tre rekkene er “som en høne samler kyllingene”, “Jesus helbreder på sabbaten” og “..får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri”. I lesetekstene finner vi bl.a. de ti bud (2. rekke) og historien om Abraham, Isak og slavekvinnens sønn (3. rekke).
Dagens bønn
Gud, vår frigjører, du løser oss fra syndens og dødens makt. Vi ber deg: Fri oss fra egenrådighet, så vi overgir oss til friheten i din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentar
Det er sikkert flere enn meg som har famlet litt når man skal finne salmer til noen av de mange søndagene i treenighetstiden. Der det finnes soleklare salmevalg til tekstene i den ene rekken kan man bli lettere rådvill når det dukker opp andre tekster neste år. Et eksempel på dette er at til første rekkes prekentekst ville jeg absolutt valgt 316 Nu vill jag sjunga om moders-vingen – men den tematikken går jo ikke igjen i de andre tekstrekkene. (I lys av hønemormetaforen kunne man til og med trykket opp originalteksten på “Blott en dag” der Lina Sandell bruker uttrykket “modershjärta”). Heldigvis gir dagens bønn en fin pekepinn om den røde tråden, så det trikset har jeg måttet ty til flere ganger.
Salmevalg
Selv om tekstene for dagen er ganske forskjellige i de tre rekkene tenker jeg at den røde tråden er Jesus som setter et punktum for den gamle pakt og kjøper oss fri fra lovens trelldom. Her passer jo alle salmene i kapitlet “Jesus, vår frelser” inn. To av dem har jeg med nedenfor, jeg kunne også tatt med Brorsons frodige “Guds Sønn har gjort meg fri” på nr. 340.
Den uunngåelige salmen
335 – Guds Sønn er kommet til oss ned. Denne salmen av Paul Speratus regnes som en av de viktigste salmene under reform- asjonen. Her går han til kjernen av rettferdiggjørelsen og peker på Kristus som den eneste vei til frelsen. (Arve Brunvolls oversettelse er god og passer naturligvis dagens språk best, men i Landstads oversettelse ser vi spenningen mellom lov og evangelium mye tydeligere.)
Den uventede salmen
3 – Å kom, å kom, Immanuel. En adventssalme midt i treenighetstiden? Vel, hele salmen er jo en bønn om at Jesus må komme og frigjøre oss, så ved å bruke denne som inngangssalme kan man lage en tematisk framdrift fra bunden til fri.
Den utfordrende salmen
348 – Armon lapset/Born av nåden. Noe av det fine med (den ennå nye) salmeboka er flerspråkligheten. Mange av de kvenske salmene har nåde og himmellengsel som tema. Det er selvfølgelig utfordrende å skulle synge på et fremmed språk, men heldigvis fikk vi en god nynorsk oversettelse på kjøpet. Og musikere, pass på: Det er både høy og lav ledetone her!
