Henrik Ødegaard, komponist
Kort om kirkeårsdagen
17. mai er både en dag i kirkeåret og en offentlig høytidsdag. Norges grunnlov og vår frihet er selvsagte temaer denne dagen, men både kollektbønnen og bibeltekstene peker langt utover vårt eget lands grenser.
Dagens bønn
Nådige Gud, takk for landet vi bor i, for vår grunnlov og vår frihet. Vi ber deg: La ditt navn være hellig blant oss. Våk over landet vårt, vern oss mot hovmod og lær oss å være gjestfrie. Gi alle jordens folk og nasjoner et verdig liv i frihet og fred, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentar
I kollektbønnen oppfordres vi til å være gjestfrie og vi ber om at alle jordens folk må få «et verdig liv i frihet og fred». Gudstjenestens plassering på høytidsdagen tilsier at forkynnelsen, og dermed salmevalget, skal være inkluderende, men samtidig skal tekstene utfordre oss. Dessuten trekkes en av bønnene i Fader vår fram som viktig for dagen: «La ditt navn være hellig blant oss». Dagen står dermed i spennet mellom takknemlighet for det vi har og ansvaret for vår neste i hele verden. Det er en dag da det er naturlig å snakke om politikk, om hvordan idealene dagens tekster setter opp for oss kan omsettes i praksis i dagens verden.
Salmevalg
Når utdraget fra Marias lovsang er prekentekst finner man gode salmer under «Maria budskapsdag», men også i avsnittet «Rettferd og fred». 2. rekkes tekster kan peke i flere retninger. Er skaperverket noe som tilhører keiseren eller Gud? Er flyktningestrømmen noe vi overlater til keiserens folk å ta bestemmelser om, eller er også flyktningene en del av det som «tilhører Gud»? Let i kapitlene «Forvalteransvaret og ærefrykt for livet» og igjen i «Rettferd og fred»! 3. rekkes tekster gir anledning til å aktualisere spedalskhet, utenforskap og vår tendens til å ta våre goder for gitt. Noen av salmene i kapitlet som tematiserer takk i kapitlet «Lovsang, takk og tilbedelse» er brukbare, samt i kapitlet «Kjærlighet og tjeneste».
Den uunngåelige salmen
755 – Ja, vi elsker dette landet. De fleste av de 7 strofene beskriver konkrete hendelser i Norges historie, mens strofe 1, 6 og 7 er mer generelle, og det er disse som er gjengitt i salmeboka. Om sangen kan defineres som en salme, er for så vidt høyst diskutabelt, likevel oppgir jeg den med glede som den salmen jeg ikke vil gå glipp av på 17. mai!
Den uventede salmen
740 – Eit lite barn voks opp til mann. Denne salmen begynner som en enkel julesang, men bretter snart ut et stort lerret der hæren av verdens fattige og sultne blir et kraftfullt vitnesbyrd om Guds store makt, forstått slik at når vi ser en fattig, kan vi se Jesu egne ansiktstrekk, og slik at inkarnasjonen gjør Jesus til en av de sultne på jorden.
Den utfordrende salmen
479 – Fordi han kom og var som morgenrøden. Argentineren Federico José Pagura var metodistbiskop, aktiv i økumenisk arbeid og menneskerettighetsaktivist. Han skrev mange salmer, bl. a. flere «Positive tangoer», som en motsetning til nedstemtheten som er så typisk for sjangeren. Jeg tror «Håpstangoen» sunget på 17. mai kan peke på at nasjonaldagens verdier fremdeles må kjempes fram i store deler av verden.
