17. søndag i treenighetstiden

Merete Thomassen, førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet

Kort om kirkeårsdagen

Denne søndagen befinner seg i siste del av treenighetstida.  Kirkeårets sirkel skal sluttes i løpet av de kommende ukene, i det domssøndag danner en overgang til advent og starten på det nye kirkeåret. Fra gammelt har 17. søndag i treenighetstida blitt kalt «høstens oppstandelsessøndag». Oppvekkelsen av Lasarus har tradisjonelt vært evangelietekst på denne søndagen, og det er den også fremdeles i vår egen tekstbok, i 1. rekke. Også i de to andre tekstrekkene finner vi oppvekkelsesfortellinger som evangelietekster: Oppvekkelsen av enkens sønn i Nain, og oppvekkelsen av synagogeforstanderens datter.

Dagens bønn 

Evige Gud, vår skaper, du reiste Jesus opp fra graven. Vi ber deg: Gi din kirke kraft til å tale livets ord i dødens verden, så alle kan sette sitt håp til ham som er oppstandelsen og livet, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen. 

Kommentar

Høstens oppstandelsessøndag kommer omtrent samtidig med at naturen er i ferd med å gå i dvale for vinteren. Frosten har kommet, avlingene er høsta inn, og snøen er kanskje i anmarsj. «Livets ord i dødens verden» er en kjerneformulering for dagens tema som har blitt videreført fra tidligere kollektbønner. Å dø for å oppstå til nytt liv er derfor et tema som anskueliggjøres på flere måter denne søndagen. Problemet med dagens salmeseddel er ikke at utvalget er lite, men at det er vanskelig å begrense seg. Salmeboka er full av praktfulle salmer som tematiserer livet, døden, oppstandelsen, årstidene og skaperverket. Årstidskapitlet inneholder gode salmer som kan danne en ramme for den høstlige overgangstematikken. Det samme kan salmer for høsttakkefesten og fra kapitlet «Guds skaperverk» gjøre. I en tid da skaperverket er mer trua enn noen gang, er dette en viktig tematikk å innlemme i salmeseddelen. Ikke mindre er påske- og oppstandelsessalmene en skatt for denne søndagen. Både nattverd- og dåpssalmene byr også på et rikholdig utvalg av salmer som handler om veien fra liv til død til nytt liv. 

Salmevalg

Den uunngåelige salmen 

209 – Døden må vike for Gudsrikets krefter. Salmen framstår som et poetisk, liturgisk og skapelsesteologisk mesterverk. Her knyttes Gudsrikets gjennombrudd til livets seier over døden, og det forankres sakramentalt i dåpen. Nattverden er også antydningsvis tematisert i siste vers, «Livet er gjemt i et jord-dekket frø». 

Den uventede salmen

205 – Kornet har sin vila djupt i frusen jord, med tekst av Anders Frostenson, tonsatt med en fransk julemelodi. Salmen er plassert i vår salmebok under påsketidskapitlet, men kan like godt fungere som en nattverdsalme. Salmen inneholder en tematikk som både fanger opp oppstandelsesmotivet og årstidsmotivet. 

Den utfordrende salmen

567 – Herre, tal, din tenar lyder!, av Anna Sophia av Hessen-Darmstadt. Melodien er enkel og velkjent, men tekstlig kan salmen være utfordrende på grunn av gammelmodig språk og en indrekristelig og til dels individualistisk uttrykksform. Likevel uttrykker den på en betagende måte det som er kjernetematikken for høstens oppstandelsessøndag: «Dødens makt i meg er stor, Jesus, lat ditt livsens ord alltid gjennom hjarta strøyma, så eg aldri deg må gløyma!».