Sjur Atle Furali, doktorgradsstipendiat ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Kort om dagen
Åpenbaringstiden begynner, og slutter, med Faderens røst. På gjeldende dag over Jordan, så til sist på forklarelsens fjell – Tabor; budskapet er det samme: „Dette er min Sønn”. Det er nå det som ble antydet i vismennenes tilbedelse, ved barnets undervisning i tempelet og miraklet i Kana stadfestes. Frelsesverkets nye skapelse startet i det Jesus steg ned i Jordan og ble døpt.
Dagens bønn
Hellige Gud, du lot din elskede Sønn bli døpt for å bære verdens synd. Vi ber deg: Forny oss i vår dåp, så vi alltid følger etter Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentar
Umiddelbart slås det fast hvorfor Jesus lot seg døpe: For at han skulle kunne bære verdens synd. I denne vektleggingen av det korsteologiske, trer det skapelsesteologiske poenget, som Maximus av Torino (f. 380) formulerte slik: „Kristus ble døpt, ikke for å bli helliggjort av vannet, men for at vannet skulle bli hellig ved Ham”, i bakgrunnen. Men, skal barnedåpen ha en fornyende kraft, så må dette være tilfelle; skal korsofferet være virkningsfullt, så må dette være tilfelle; skal dåpsbefalingen være et kall til enhet, og ikke til enighet, så må dette være tilfelle.
Salmevalg
Det er fort gjort å fylle salmeseddelen med dåpssalmer denne søndagen, men det bør man nok ikke gjøre. Det er Jesu dåp som står i sentrum her, ikke vår egen; den har sin egen søndag i treenighetstiden. Nedenfor har jeg valgt, foruten en salme tenkt til utgang, to salmer som representerer den skapelsesteologiske og den korsteologiske forståelsen av Jesu dåp. De øvrige salmene kan gjerne peke på Guds omsorg, Trygghet og glede, Hengivelse og etterfølgelse.
Den uunngåelige salmen
583 – Anden over vatnet sveiv. Man kommer, rett og slett, ikke utenom Blix’ mesterlige salme denne søndagen. Her er den skapelsesteologiske dåpsforståelsen beskrevet til det fulle. Vers for vers leder Blix oss fra skapelsen, til den nye skapelsen i Jordan, jordens forvandling ved Kristi ord, gjennom dåpsbadet hvori synden druknes og siste, på mesterlig vis, forstår vi at Jesu dåp er det som muliggjør oppstandelsen.
Den uventede salmen
691 – Din rikssak, Jesus, være skal. Dette er ikke en dåpssalme. Dåpen er ikke engang antydet i teksten, men, dåpsbefalingen er salmens stødige fundament. Det aller siste vår oppstandne Herre sa til sine disipler, var at de skulle gjøre alle folkeslag til hans disipler. Denne salmen får tydelig frem at kirken er enhet – ikke enighet. Samtidig maner den til å kjenne på en stolthet over det å være en del av Kristi kirke på jord.
Den utfordrende salmen
185 – Mitt eneste håp. Dagens bønn begynner med å si hvorfor Jesus lot seg døpe, mens Børre Knudsen forklarer dåpens indre logikk i denne salmen. Språkbruken er utfordrende, men vakker og presis. I likhet med Blix, tar Knudsen oss først med tilbake til Det gamle testamentet, der Blix begynner i skapelsen, trekker Knudsen hele tiden oppmerksomheten vår mellom syndeflod og Kristi død. Dette er korsteologiens dåp, men den motsier ikke Blix’ salme – de utfyller hverandre.
