Kristian Kyllingstad, sokneprest i Skjold, Vikebygd og Vats
Kort om dagen
Som navnet på dagen sier, er vi midt i åpenbaringstiden. Noen år nærmer vi oss fastetiden mens andre år er vi midt i åpenbaringstiden, alt ettersom når påsken kommer. Julen, med Jesu fødsel, er Guds inntreden i verden og her åpenbares han kun for noen få utvalgte. I åpenbaringstiden (epifania), vises Sønnens herlighet offentlig for hele verden. I åpenbaringstiden avdekkes og bevisstgjøres mer og mer av inkarnasjonens mysterium fra barnet i krybben. I vestkirkens tradisjon er det tre hendelser som går igjen i åpenbaringstiden. 1. Vismennene som hyller Jesus, 2. Jesu dåp og 3. Bryllupet i Kana. Disse tre fortellingene utgjør en grunnfortelling i åpenbaringstidens utvikling, og leder til spørsmålet – hvem er Jesus? 4. søndag i åpenbarings-tiden fortsetter fortellingen om Jesus sine undergjerninger, men det skjer en dreining fra 3. til 4. søndag i åpenbaringstiden. Herfra er det enkeltmenneskers møte med Jesus som får fokus.
Dagens bønn
Jesus Kristus, barmhjertige Herre, du lot blinde se og løste dem som var bundet av sykdom. Vi ber deg: Hjelp oss når vi roper til deg i vår nød, så vi kan fryde oss over frelsen du gir, Du som med din Far og Den hellige ånd lever og råder, Én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Kommentar
Fortellingene om Jesus som helbreder kan lett få oss til å bli stående i undring over det som nettopp skjedde. Men det interessante spørsmålet er når man løfter blikket og reflekterer over hendelsen – Hva skjedde? Hvorfor skjedde det? Hva gjorde det med den enkelte som opplevde transformasjonen på sin kropp? Hva gjorde det med dem som så det?
Salmevalg
Som sagt, 4. søndag i åpenbaringstiden dreier fokus mot den praktiske konsekvens av et møte med Jesus. I alle tre tekstrekkene for dagen avsluttes evangelietekstene med at den som møter Jesus, og blir helbredet og transformert, lovpriser Gud eller tilber ham (Jesus).
Den uunngåelige salmen
678 – Vi rekker våre hender frem. Den enkeltes transformasjon i møte med Jesus utfordrer oss til å si med Jesus – Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din forstand og du skal elske din neste som deg selv. Salmen setter oss inn i et «rett» forhold til Gud og vår neste.
Den uventede salmen
854 – No stig vår song, vår takk til Gud. Edvard Hoem fanger en nøktern lovsang i et jordnært språk, som tar sansene våre på alvor. Ikke alle har en såkalt altomfattende transformasjon eller bevisstgjøring av tro, men lever godt med å være bevisst hverdagens små nyanser. Denne salmen tenker jeg fanger begge deler.
Den utfordrende salmen
727 – Lysenes Gud, kjærlighets kilde. Salmen understreker spenningen som ligger i troens paradokser. Den er på en side en slags syndsbekjennelse, men likevel ærlig med et menneskes ulike trosprosesser, og hjelper den enkelte til å holde fast på Guds kjærlighet som det grunnleggende. Salmen utfordrer både melodisk og tekstlig.
