Solveig Spilling Bakkevig, sokneprest i Skjee og Arnadal
Kort om kirkeårsdagen
Vi er i det som fra gammelt av ble kalt det festløse halvår. Her står vi midt i den rekken av søndager som har fokus på mennesket i verden, og hvordan vi handler med hverandre i lys av Guds tanker om oss. Det er ikke så festlig å snakke om dom og selvransakelse sånn på slutten av en lang sommer, men kanskje er det nettopp da det passer å gjøre det, når vi igjen skal ta fatt på et nytt skoleår eller arbeidsår og gå inn i de akk så mange hverdagene.
Dagens bønn
Barmhjertige Gud, du gir den svake oppreisning og dømmer med rettferd og kjærlighet. Vi ber deg: Fri oss så vi ikke dømmer oss selv og andre, men overlater dommen til deg alene, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentar
Bønnen peker på Gud som den rettferdige og barmhjertige dommer som reiser den svake opp. Og den bærer i seg en påminning om hvor lett det er å dømme både oss selv og andre, og om hvordan vi, i motsetning til Gud, ikke alltid klarer å gestalte nåden og kjærligheten i møte med vår neste. Dette klinger sammen med tekstene denne dagen. Om Jesus som sier «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile», om fortellingen om kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd, om mobben som måtte forlate henne etter Jesu utfordring «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Om flisen i min brors øye og bjelken i mitt eget.
Salmevalg
Treenighetstiden har ikke sitt eget kapittel i salmeboken, så her er det bare å ta for seg fra hele spekteret av salmer. Det er naturlig å se gjennom salmene under overskriften «Mennesket i Guds verden», eller de som handler om Guds omsorg. Og det er heller ikke dumt å bla gjennom domssalmene. Der er det mange skatter som synges altfor sjelden.
Den uunngåelige salmen
699 (NoS) – Som du dømer, fær du dom. En salme som av uforståelige grunner har blitt borte fra den nye salmeboken. Blix sin tekst er som skrevet til denne dagen. Den er direkte og ransakende uten en truende pekefinger. Salmetonen enkel og god. Salmen konstaterer hvor lett det er å dømme andre, og hvor vanskelig det er å innrømme sine egne tilkortkommenheter. Og den minner oss om at Gud dømmer med lys og med sannhet.
Den uventede salmen
504 – Vi er barn av lys og skygge. Uventet, fordi det er en av disse enkle barnesalmene som er lett å bla forbi, men den rører ved noe sant kristent og menneskelig: Vi er barn av lys og skygge. Vi er redde, vi er trygge. Sammen er vi svake, og sammen er vi sterke. Det pekes frem mot Jesu komme, og underforstått også dom, i soloppgangens lys. Den står og dirrer på grensen til det søtladne, men holder seg godt innenfor. Passer i overraskende mange sammenhenger.
Den utfordrende salmen
511 – En dag skal Herrens skaperdrømmer møte. Denne salmen kunne også stått under den uventede, men havner her, fordi den smeller til med utfordrende knebøy og store perspektiver. Dom er et av dagens tema, og salmen minner oss om at Gud er Gud og mennesket er menneske, og sånn er det med den saken. Siste verset lar oss igjen løfte blikket: «Nå er det nådens tid». Det er det som venter oss. Tross alt. Det er håpet vi bærer med oss.
