Allehelgensdag

Hege Høibye

Kort om kirkeårsdagen

Allehelgensdag feires første helgen i november. Den festdag i hvitt og har en mini-faste knyttet til seg med Bots-og bønnedag søndagen før. Den ligger i den siste delen av kirkeåret.

Dagens bønn

Allmektige, evige Gud, vi takker deg for alle dem som har kjempet den gode strid og bevart troen. Vi ber deg: Gi oss din Ånd og kraft, så vi kan leve og dø i deg og følge etter dem som har gått foran oss, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen. 

Kommentar

Kun fire andre dager begynner med ordene «vi takker»: de tre helligdagene og Stefanusdag. Bønnen skiller seg også ut ved å ha en epiklese som ellers bare Kristi himmelfartsdag og søndag før pinse har. 

Språket knytter slik Allehelgensdag til de store festdagene. Historisk ble den feiret i påsketiden og dagen kan ses som et ekko av påsken: Jesu liv og død er mønster for de helliges liv, død og seier. Dagen ser frem mot det eskatologiske håpet, visjonen om den store hvite flokk som står for Guds trone, og har et etterfølgelsesmotiv i den profetiske tradisjonen, der gudsriket betyr rettferdighet for de svake.

Salmevalg

Jeg velger gjerne salmer med et øre til melodiene. Musikken styrer stemningen, og ofte gir melodiene, mer enn tekstene, gudstjenesten sitt preg. Pompøse melodier har sin plass, men der det er skikk å ha en minnedel der pårørende er invitert, må det påvirke salmevalget.

Kapittel for Allehelgensdag er første stopp. Salmene har er sterkt eskatologiske håp, samtidig som de hellige er motiv. Så Det kristne håpet, f.eks. I himmelen, i himmelen, gjerne sunget på kirkegården til slutt så det kristne håpet settes i kontekst: oppstandelsen i møtet med døden.

For det profetiske perspektivet: Rettferdighet og fred, Kjærlighet og tjeneste, og Hengivelse og etterfølgelse. For Jesu liv som mønster: helligdagene – særlig påsken– Stefanusdagen, og Kristi himmelfart. Til nattverd se etter salmer der nattverden er det himmelske måltidet. 

Den uunngåelige salmen

267 – Den store, hvite flokk. Den er den store klassikeren som også vil fungere der pårørende er invitert. Folketonen god å synge, selv om den krever litt.

Den uventede salmen

191 – Solen på himmelen. En klassisk påskesalme som setter opp motivet der død vendes til liv, og trekker linjer til de dødes oppstandelse.

Den utfordrende salmen

732 – På veiene ute i verden. Denne salmen tar opp det profetiske perspektivet og utfordringen i bl.a. saligprisningene, med bilder som gjør det vanskeligere å åndeliggjøre dem.