Marit Agnes Nordahl Nergaard, kantor i Bodin
Kort om dagen
Kristi forklarelsesdag markerer i vårt kirkeår overgangen mellom åpenbaringstiden og fastetiden. Jesu virke på jord er allerede befestet gjennom historiene om hans mange under. Snart venter hans forsoningsgjerning, men først skal vi se ham som ham virkelig er, som Guds sønn og vår forløser. Ved å feire Kristi Forklarelsesdag etter såmannssøndag, som vi gjør i Den norske kirke, forholder vi oss til evangelienes kronologiske orden. Beretningen om Kristi forklarelse på Tabor fjell er også utgangspunkt for vår kirkes feiring av Kristi forklarelsesdag. I følge den lutherske, svenske teologen Heinrich Schartau ligger en viktig nøkkel til å forstå beretningen i setningen: ”Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.”(Matt 17.1.9). Dette momentet vektlegges hos alle synoptikerne. Dette sier ikke bare noe om Jesu rolle som veien til Gud, men også om hans guddommelige natur.
Dagens bønn
Hellige Gud, du åpenbarte din herlighet i Jesus Kristus. Vi ber deg: Hjelp oss å søke dypere i troens mysterier, så vi kan se deg i Jesu Kristi ansikt, han som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentar
Gjennom vår kirkes tekstrekker har vi fulgt Jesus gjennom åpenbaringstiden, gjennom hans gjerning og undere. Vi har sett flere tegn på hvem han er, og om hva som skal komme. Dagens bønn utdyper denne åpenbaringen, som kulminerer med forvandlingen på berget, og oppfordrer den til frimodig å søke inn i det hellige, fordi Jesus har vist oss veien til Gud og åpnet en port som før var stengt.
Salmevalg
I tillegg til at vi med stor frimodighet skal synge salmer som relaterer seg til beretningene fra selve metamorfosen/forklarelsen på berget, og som beskriver Kristus i all hans stråleglans, er det viktig å finne salmer som viser hva dette i vår tid betyr for kirken og for oss som troende, og som viser de linjene som også dagens tekster trekker fra profetens dager til vår tids frimodighet, med Kristus som Herre, frigjører og mellommann. En spennende dåpssalme, i lys av dagens glød og energi, kunne være 594, der korstegnet gir dåpsbarnet den kappen som Jesus ble ikledd på toppen av fjellet.
Den uunngåelige salmen
102 – Vi skal se deg, Herre Jesus. Et eksempel på hvordan tekst og melodi på sitt beste kan bære hverandre, og gjennom stadig bruk smelte sammen til et ubrytelig hele.
Den uventede salmen
533 – Heilag er kyrkja her. Elias Blix viser her på mesterlig måte hvordan de store linjene trekkes fra forklarelsen på berget, ved den Hellige Ånds virkning gjennom nattverdsinnstiftelsen inn til mennesket i kirken. Uten slør for ansiktet blir også vi forvandlet til herlighet.
Den utfordrende salmen
77 – Du Ord frå alle æver. Salmen hører egentlig Stefanusdagen til. Idet ferden opp til Jerusalem skal begynne, har beretningen om forklarelsen også preg av å være en nærmest rituell innvielse av disiplene, der Jesus betror dem sin messianske hemmelighet: At han er den Messias som skal lide og dø. «Kven såg din glans og trudde at himlen var ditt rom, at du som lågast budde, sit høgt i herlegdom» kan leses som disiplenes gjensvar på forklarelsen og en forberedelse av det som venter.