Jan Terje Christoffersen, sokneprest Tønsberg domkirke
Kort om kirkeårsdagen
Langfredag er den andre av de tre dagene som leder fram mot påskedagens oppstandelsesfeiring. Gudstjenesten følger vanligvis egen ordning, jf GB 1992. Menigheter kommer gjerne til et annerledes kirkerom. Alterbordet kan være uten lys og blomster, og orgelet kan tie. Lesningen av lidelsesfortellingen, litaniet og fastekollekten danner fokus.
Dagens bønn
Evige, nådige Gud, du sendte din Sønn for å lide og dø for vår skyld. Vi ber deg: Åpne hjertene våre for korsets gåte. La Kristi kors bli tegnet på håp i en verden merket av lidelse og ondskap, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentar
Korsteologien, slik den formuleres av Paulus i 1 kor 2,1-2, disponerer også evangeliene, utgjør stammen i gudstjenestens trosbekjennelse og formen påskefeiringen slik vi kjenner den. Denne «korsets gåte» står også sentralt i Dagens bønn, en bønn som i en tilpasset gudstjenesteordning gjerne kan bes som samlingsbønn. Korsets gåte er også et uttrykk for teologiens forsøk på å uttrykke Jesu lidelse og død som troslære. Gud sendte sin Sønn for å lide og dø for vår skyld. «La Kristi kors bli tegnet på håp i en verden merket av lidelse og ondskap», heter det til sist i Dagens bønn. Jesu lidelse uttrykker også Guds lidenskapelige kjærlighet for smerten som rammer mennesker i dag. Det vokser en håpstango ut av Langfredagens klagesang.
Salmevalg
Langfredagens gudstjeneste kretser omkring lidelsesfortellingen. Lesningene brytes opp med salmesang, ikke sjelden strofe for strofe av samme salme. De mest sentrale salmene for dagen er samlet i et eget kapittel. Tradisjonelle hymner er her supplert av salmer fra vår egen tid. Arnold Eidslått og Edvard Hoem har gitt nye pasjonsmeditasjoner i tradisjonen fra Jacobone da Todis (d. 1306) Stabat mater dolorosa. Utenfor dette kapittelet er det nærliggende å finne salmer til dagen i kapittelet Jesus, vår frelser (336-366).
Den uunngåelige salmen
171 – Naglet til et kors på jorden. Skrevet i 1777 på bestilling som oversettelse av Stabat mater som, i Pergolesis versjon, ble framført hvert år i påskefestuken i den danske hovedstaden. I denne gjendiktningen er det menigheten selv som står ved korsets fot. I «Under krossen stod med tåra» (167) lar Bernt Støylen oss igjen møte Maria ved korset.
Den uventede salmen
362 – En tåre renner fra ikonet. Bjørn Eidsvågs sang om Herrens lidende tjener (jf Jes 53). «Straffen lå på deg, nåden bærer meg» avslutter Eidsvåg. Sangen kan synges av en solist eller forsamlingen som helhet mens menigheten samler seg om korset.
Den utfordrende salmen
479 – Fordi han kom og var som morgenrøden. Salmen tar oss med tilbake til militærjuntaens diktatur i Argentina. Fortellingen om Jesu lidelse blir her gjort samtidig med smerten forfulgte mennesker kjenner i vår tid. Håpstangoen er skrevet i 1979 av biskop i Metodistkirken, Fredrerico José Paguara, mens general Videlas satt ved makten og forsvinningene ennå pågikk. Forfulgte over hele verden deler håpet salmen formidler. Salmens siste vers peker fram mot påskemorgen.
