Olav Rune Bastrup, kantor i Gamlebyen og Grønland menighet
Om kirkeårsdagen
I protestantisk fromhetsliv har Maria enten vært helt fraværende eller, i beste fall, har hennes rolle vært svevende og uklar. Jeg har hørt mange prekener på Marias Budskapsdag, hvor predikanten har vært snar med å presisere at dagen ikke handler om Maria, men om Kristus. Dette er både sant og galt på samme tid. Sant, fordi Marias rolle er uløselig knyttet til barnet hun bar frem. Galt, fordi dagen også er en Mariafest. Marias rolle i frelsesverket må ikke reduseres. Uten hennes ja ville frelsesverket ikke vært mulig. Guds gjerning var avhengig av hennes ja for å fullbyrdes. Gjennom dette ja er det at hennes sang gir full mening: «Fra nå av skal alle slekter prise meg salig».
Dagens bønn
Underets Gud, du lot din Sønn bli menneske, unnfanget ved Den hellige ånd. Vi ber deg: Gi oss den tro som Maria hadde, og gjør oss modige som henne, så vi kan gjøre din vilje i kjærlighet, og lovsynge deg, ved Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentar
(1) Maria Budskapsdag – eller rett og slett Marimesse – handler om at kristendom er en høyst fysisk og materiell ting. Det underfulle og mirakuløse ved inkarnasjonen står ikke over og utenfor det naturlovmessige: Det tok et fullgått svangerskap også for Guds Sønn. At inkarnasjonen handler om kjøtt, natur og materie er dette dagen for å understreke.
(2) Marias ja og hennes rolle som den som bærer Kristus frem. I katolsk tradisjon har det derfor vært vanlig å se Maria som en prototyp på Kirken, som i dag har hennes rolle som den som bærer Kristus frem i og for verden. Her er mye å tygge videre på. I Kirkens sakramenter fødes og gjenfødes Kristus i oss på fysisk og materielt vis. Som døpte er Marias lovsang vår og Kirkens evige lovsang: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser».
(3) Maria er en identitetsfigur. Gjennom henne settes en ny regel: Hun er opphøyet gjennom sin ringhet. Hun er et feminint korrektiv i Davidsættens lange parade av sterke menn. Personen Maria – mor Maria – og alt hva hun representerer av ømhet og kjærlighet, men også av svakhet og enkelhet, er viktige motiv i feiringen av denne dagen.
Salmeforslag
Den uunngåelige
2 – Folkefrelsar til oss kom er i kraft av alder, teologisk tyngde og ikke minst Bernt Støylens helstøpte oversettelse en av Kirkens mest prominente salmer. Den er inkarnasjonssalmen fremfor noen på denne dagen.
Den utfordrende
Katolsk salmebok «Lov Herren» nr. 572, Vær hilset, Herrens Moder,er en fri gjendiktning av undertegnede av den katolske hymnen Salve Regina. Den har aldri stått i Den norske kirkes salmebøker, men har lenge vært representert i Svenska Kyrkans. Her er Maria som prototyp det sentrale motivet. Salmen beveger seg mot grensen av det teologisk komfortable for en lutheraner og med billedbruk som gir litt å tygge på.
Den uventede
122 – Å skjønnest rose på vår jord. Salmen er ny i norsk sammenheng og neppe godt innsunget i mange menigheter. Men her har Iver Kleives melodi og Svein Ellingsens oversettelse av en gammel engelsk tekst inngått en lykkelig og særdeles vakker forening. Salmen er et lyrisk motstykke til de mer pompøse salmene ovenfor, og tiltaler personen og moren Maria.
