Per Erik K. Brodal, kapellan i Bragernes menighet
Om kirkeårsdagen
Olsok, eller Olavsdagen, er en av de få helgen- og martyrdager vi markerer i Den norske kirke. Dagen har vært feiret til minne om hellig Olav, og knytter oss som feirer messe i dag til de lange linjene i både Norges og kirkens historie. Dagen har sitt eget særpreg og står sånn sett fritt i forhold til treenighetstiden, som er kirkeårstiden.
Dagens bønn
Nådige Gud, du sendte dine budbringere for å bygge kirken i Norge. Takk for at du kan bruke ufullkomne mennesker til å forkynne ditt ord. Vi ber deg: Lær oss å forvalte evangeliet med troskap, og hjelp oss å møte mennesker av en annen tro med kjærlighet og respekt, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentar
Dette er en dag der vi skal være oss bevisst historien og røttene. Samtidig skal ikke dagen bli «museal». Det er derfor viktig å både ha blikket rettet mot hendelsene rundt hellig Olav, men samtidig ha fokus på hva dette betyr for oss i dag. I Dagens bønn, takker vi Gud for at han sendte budbærere for å bygge kirken her i Norge og ber om respekt og kjærlighet til mennesker med en annen tro. Olsok minner oss slik om at vår kirke, først og fremst, er en del av den universelle kirke. Dagens bønn har også et tydelig fokus på at Gud kan bruke oss ufullkomne mennesker i sin tjeneste for å utbre evangeliet, og at vi i dag står i forlengelsen av denne tjenesten.
Salmevalg
Som nevnt, er dette dagen for de lange linjene med historien og røttene til kirken i Norge, men det skal samtidig knyttes til oss som lever i dag. Jeg vil derfor både hente frem salmene som har røtter helt tilbake til 1100-tallets feiring av hellig Olav og nyere salmestoff. Tematikken i evangelieteksten bør også gjenspeiles i salmevalget.
Det er et ganske begrenset utvalg i kapittelet Olsok, så man er avhengig av å hente salmer også fra andre kapitler. Kapitlene Guds storhet og herlighet, Kirken og det kristne fellesskapet og deler av Allehelgensdag er også steder å finne salmer til denne dagen.
Den uunngåelige salmen
248 – Ljoset over landet dagna (Lux illuxit laetabunda) er den salmen jeg tenker absolutt må med denne dagen. Dette er den gamle sekvensen fra Olsok-messen, der både tekst og melodi er fra 1100-tallet, og slik knytter oss til de lange linjene i kirkens historie i Norge.
Den uventede salmen
532 – Guds kirkes grunnvoll ene er kanskje ikke den mest opplagte salmen for Olsok, men denne salmen knytter Olavstradisjonen og «det norske» sammen med den verdensvide kirke, og fremhever slik at kirken ikke først og fremst er norsk, men universell.
Den utfordrende salmen
En salme som kan utfordre oss i en luthersk kontekst er salmen Olav konge vil vi ære, men da i Arve Brunvolls versjon fra 2002, slik den blant annet finnes i Tidebønner fra Nidaros. Olsok, og ikke den tilpassede versjonen i N13 nr. 249 Olavs minne vil vi ære. Den originale versjonen, i motsetning til den tilpassede, utfordrer oss på hvilken plass helgener skal og kan ha i Den norske kirke.
