Einar Vannebo, sokneprest i Våler
Kort om dagen
Pinsen har i likhet med påsken sin historiske bakgrunn i jødedommen. Både den jødiske shauvot/ukefesten og den kristne pinsen markerer en besegling, fortsettelse og fullbyrdelse av påskefesten. Jødene feirer Sinai-åpenbaringen med Toraen. Kirken feirer utgytelsen av Ånden, som gjør påskens hendelser levende og nærværende. Gjennom pinseunderet blir den kristne åpenbaring fullendt, og tiden mellom pinse og advent, treenighetstiden, belyser ulike sider av troens utfoldelse. Pinsen, som fra ca. år 200 ble markert som en egen fest, står således som et midtpunkt som peker både bakover og framover i det liturgiske året.
Dagens bønn
Hellige Ånd, vår livgiver, vi takker og lovpriser deg. Du kom med din ild over disiplene pinsedag og ga dem visdom og kraft. Vi ber deg: Hold troen og kjærligheten brennende blant oss, så vi frimodig forkynner evangeliet om Jesus Kristus, vår Herre, han som med deg og Faderen lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentarer
Det er noe kosmisk og samtidig jordnært over pinsen. Tekstrekkene tar alle utgangspunkt i Genesis – Guds Ånd i skapelsen og språkforvirringen i Babel – har pinseberetningen i Acta som valgfri tekst, mens epistel-, og evangelietekstene, alle fra Johannes, betoner ulike sider av Åndens gjerning som trekkes fram i bønnen: liv, visdom, kraft, tro, kjærlighet, forkynnelse av evangeliet.
Salmevalg
I og med at pinsens budskap er så altomfattende, byr den på et rikt register for salmevalg. Salmer fra de særskilte bolkene for pinse og Den hellige ånd er selvsagte. Betoningen av Ånden som fellesskapsbyggende gjør salmer om kirke, dåp og nattverd aktuelle, og Åndens universelle virkning åpner for salmer fra andre tradisjoner. Pinsens vekt på troen som personlig erfaring og utfordring gjør salmer om etterfølgelse og tjeneste relevante.
Den uunngåelige salmen
233 – Kjærlighet er lysets kilde. Grundtvig er framfor alt pinsedikter, og må med. Denne siste av fem Grundtvig-salmer, på rad, i salmeboka oppsummerer kjernen i pinsebudskapet, kjærligheten, i lys av hele det bibelske materialet, og Lindemans mektige melodi gjør den svært sangbar.
Den dristige salmen
519 – Wa, wa, wa, Emmino. Pinsens økumeniske appell gjør det naturlig å ta med en sang fra helt andre himmelstrøk, som denne folkesangen på yoruba-språket fra Nigeria. Den er internasjonalt kjent, men kanskje ikke så mye brukt i Norge og kan derfor være dristig å bruke.
Den utfordrende salmen
434 – Det er navnet ditt jeg roper. Også denne er fra den internasjonale salmeskatten, fra Iona med folketone fra Skottland. På en enkel og konkret måte framholder den de sterke utfordringene knyttet til å følge Jesus.
