Harald Hauge, sokneprest i Røros og Hitterdal
Kort om kirkeårsdagen
Sápmi er ikke en selvstendig stat, men likevel en nasjon – et folk – med en stolt historie, eget språk og egen tradisjonskultur. Derfor kalles 6. februar ikke bare Samefolkets dag men også Samenes nasjonaldag. Dagen kan markeres søndagen som faller nærmest 6. februar. Best er det likevel om en kan ha en gudstjenestelig markering på selve dagen.
Dagens bønn
Gud, himmelens og jordens skaper, du har kalt jordens folk til å være ett i Kristus. Takk at vi alle kan glede oss over vår arv og våre forfedres land. Vi ber deg: Bevar og led samefolket, og gi alle folkeslag et verdig liv i rettferd og fred, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kommentar
Dagens bønn betoner først enheten i Kristus, den som transcenderer alle språk og kulturer; så stoltheten over egen kulturelle bakgrunn, den kontekst som har formet vårt liv, den kultur hvor Kristus også inkarneres. Trygghet er en god plattform for åpenhet. Videre ber vi på en særlig måte for samefolket, som løftes fram som et eksempel blant «alle folkeslag». Det partikulære og det generelle holdes sammen. På Samefolkets dag setter vi særlig fokus på samisk språk, kultur og historie, med stolthet og trygghet. Det samiske skal løftes fram med samme status som felleskulturen. For at dette skal skje er det viktig at samisk språk får lyde, at dette kommer til orde og får stå for seg selv, også på steder hvor dette ikke skjer regelmessig i kirkene. Den norske kirke har også bidratt til fornorskning av samer, og har ennå noe å gjøre godt. Jeg har hørt sagt at det ikke har noen hensikt å benytte samisk språk dersom man ikke vet at det er samer til stede. Det protesterer jeg mot. Man kan ikke alltid vite på forhånd hvem som er same eller kjenner tilhørighet til samisk språk og kultur; noen ganger blir samisk identitet først synlig først når språket klinger i rommet. Standpunktet avslører dessuten en hierarkisk tenkning vi som kirke må utfordre, nemlig at nordmenn bare skal måtte høre samisk når det er samer til stede.
Salmevalg
På Samefolkets dag er det viktig å understreke at alle oppfordres til å synge, og lese, samisk, også om en ikke kan språket. Akkurat denne dagen bør ikke klingende samisk bli oppblandet (eller overdøvet) av norsk. Det er dessuten en nyttig øvelse for den som ikke selv er same å oppleve å bli «fratatt» sitt primærspråk i kirka. Til denne dagen skal du derfor slå opp i tema- og sjangerregisteret bakerst i salmeboka, finne oversikten over samiske salmer og nynne i vei.
Den uunngåelige salmen
241 – Biejjiem jih askem. Måne og sol, gjendikta med reinsdyr og stjerner til en vakker melodi av Frode Fjellheim. Dette er kontekstuell teologi på sitt beste.
Den uventede salmen
512 – Båht’ Ájlis Vuojnjan ármujnat. Å be om Den hellige ånds komme (på lulesamisk) på Samefolkets dag er ikke så malplassert som man kanskje skulle tro. Ånden bygger fellesskap og taler alle språk.
Den utfordrende salmen
758 – Guhkkin davvin Dávggáid vuolde. Samefolkets nasjonalsang burde ikke være utfordrende å synge. Men her er mye tekst, og sjangeren «nasjonalsang» kan oppfattes utfordrende i kirkelig kontekst fordi den formidler det partikulære mer enn det generelle. Likevel: Kan vi synge «Ja vi elsker» i kirka kan vi selvsagt synge denne også. Og det bør vi gjøre, dersom den ikke er del av annet offisielt program.
