Ingrid Brækken Melve, kapellan i Søndre Skjeberg sokn
Kort om dagen
Denne søndagen har fått det lite elegante navnet «søndag før pinse», som om den ikke var noe i seg selv. Men så er det også fraværet som gir denne søndagen sitt særpreg. Det er den siste søndagen i påsketiden, men Kristi himmelfart har vært, og den oppstandne Kristus er i narrativet ikke lenger blant disiplene. Og ennå har ikke disiplene fått Helligånden, men de er samlet mens de venter og ber. Dette er derfor en slags mini-adventssøndag, hvor noe snart skal skje, men det har ennå ikke skjedd. Å la narrativet fra Acta prege dagen tror jeg kan gi denne søndagens kirkegjengere noe som ellers er mangelvare i vår tid. For det er Gud som bestemmer tiden, det er som om denne lille pausen mellom himmelfart og pinse nesten er lagt inn for å understreke at det ikke er ved menneskelig vilje eller handling eller gode tanker eller ivrighet eller hva som helst at evangeliet får utbredelse. Det skjer når Gud vil. Denne søndagen er det derfor etter mitt skjønn viktig at predikianten ikke ender opp i en høystemt appell om handling av det ene eller andre slaget – men faktisk understreke viktigheten av ikke-handling. Denne søndagen er en søndag for å vente, lytte, lengte og be.
Dagens bønn
Hellige, underfulle Gud, du viste ikke din makt i stormen, men i lyden av stillhet. Vi ber deg: Send oss din Ånd, så vi kan lære sannheten å kjenne. La oss som Maria og apostlene få holde trofast sammen i bønn, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Salmevalg
Den uunngåelige salmen
416 – Du Far og Herre, du som rår. Dagens bønn viser til GT-teksten i tredje tekstrekke, hvor Elia møter Herren i «lyden av skjør stillhet» (1Kong 19,12). Derfor vil salmen «Du Far og Herre» være et naturlig valg som en av denne søndagens salmer, ettersom det siste verset nettopp avsluttes med henvisning til den samme teksten.
Den uventede salmen
205 – Kornet har sin vila av Anders Frostenson. Ved å velge 205 som åpningssalme denne søndagen, blir menigheten både påmint at vi fortsatt er i påsketiden, samtidig som salmens uttrykk inviterer til en mer gudstjenestefeiring preget av venting og bønn. «Värje träd och ört brister i blom på sin bestämde tid» skriver Frostenson det i siste verset, og understreker her at vi mennesker ikke er herrer over denne tiden. Samtidig avsluttes hvert vers med «Kärlek med ditt ljus kom, kom och dröj hos oss kvar/kom och hos oss förbliv» og kan godt fortolkes som et frampek på pinseunderet som nettopp kommer som lys og flammer.
Den utfordrende salmen
278b – Herre Gud, ditt dyre navn og ære. I påsketiden kan det blant mange predikanter være en viss tendens til å vektlegge Jesu likhet med oss mennesker, der han gikk blant disiplene før og etter oppstandelsen. Petter Dass gir oss her en sterk kontrast ved å understreke Guds radikale annerledeshet – uavhengig av oss mennesker. Salmen kan imidlertid bli noe «høylydt», derfor vil jeg anbefale å velge b-varianten av 278 som er en folketone fra Mo i Rana.
